![]() |
| Meg, i begeistring over ny skranke og nye muligheter. Foto: Sverre Løvli |
Selve rommet er lyst, luftig og romslig. Det er ganske ryddig og oversiktlig både i selve lokalet og med tanke på gjenfinnbarhet i samlinga. Biblioteket ligger på sett og vis bak ”hjertet i bygget”, nemlig kantina, men mange av elevene er innom i forbindelse med pauser eller skolearbeid. De ansatte uttrykker at de er fornøyde med jobben jeg gjør og med den servicen jeg yter. Jeg oppfatter det slik at biblioteket har opparbeida seg et ganske godt renommé ved skolen, og det blir snakka positivt om biblioteket.
Opplegget for brukeropplæring jeg har kjørt for alle Vg1-klassene de siste årene er noe jeg mener har fungert godt. Her lager jeg ulike poster med oppgaver elevene skal finne svar på i de fysiske rommet og ved bruk av nettsider, deriblant bibliotekets katalog. Jeg veileder undervegs og oppsummerer noen av de viktigste punktene i fellesskap til slutt. Målet er først og fremst at elevene skal bli kjent med hva som finnes av materiell og muligheter, hvordan de kan bruke biblioteket og ikke minst bli mest mulig selvhjulpne, slik at de kan bruke biblioteket i de om lag seksti prosentene av tida hvor de ikke er betjent.
Det kan til tider oppleves som litt ensomt å være skolebibliotekar i ei lita stilling uten bibliotekarkollegaer ved samme skole. Da er det veldig nyttig å kunne utveksle erfaringer og alle mulige former for tips og råd med likesinnede, slik vi gjør på Facebook-sida ”Skolebibliotekarer i ungdomsskole og videregående skole”. Denne sida har fungert svært godt som nettverksbyggende støtte, og setter det lille skolebiblioteket ved Grong Vgs. inn i en større sammenheng med fokus på samarbeid og utvikling.
Som mer eller mindre selvlært skolebibliotekar har jeg med tida blitt mer og mer bevisst på hva som kunne ha fungert bedre og at det finnes rom for forbedringer, og forhåpentligvis stort potensial for utvikling, på de fleste områdene ved skolebibliotekets virksomhet. I en hektisk hverdag ender jeg gjerne opp med å fokusere mest på det som helst skulle ha vært annerledes, og det er derfor litt utfordrende å skulle plukke ut lyspunkt. Utviklingspotensialet ligger i både rammefaktorene og det som kan kalles ”innhold”, og handler hovedsakelig om i hvilken grad biblioteket er integrert i den pedagogiske virksomheten ved skolen.
![]() |
| Et romslig, lyst og trivelig rom. Foto: Silje H. Løvli |
Rammefaktorene er det sannsynligvis lite å gjøre med, men jeg nevner noen av dem likevel, siden jeg mener de har stor begrensende innvirkning på handlingsrommet for daglig drift og utvikling. De onde tvillingene budsjett og innkjøp lar jeg stå ukommenterte, ved nærmere ettertanke. Beliggenheten, i ”bakevja” i en slags forlengelse av kantina, fører nok til mer pauserelatert trivsel enn læring for elevene, og relativt lite kontakt mellom meg og lærere, som har arbeidsplassene sine i motsatt ende av bygget. Skolen mangler en stille lesesal, og biblioteket skal derfor fungere som et slags stillerom, med meg som ”hysjedame”. Ja, det kan være godt med arbeidsro, men denne rollen begynner nok å bli litt avleggs i et moderne, aktivt bibliotek. For eksempel måtte klassen som i forrige uke så etter ei trivelig ramme for trening i høytlesing dessverre forbli på klasserommet sitt, siden det satt noen og leste lekser på biblioteket.
Det er dessverre begrensa hva man rekker over som eneste bibliotekansatt i ei 40%-stilling, både når det gjelder samarbeid med lærere og gjennomføring av lese- og læringsaktiviteter. Etter hvert som jeg har fått mer innsikt i hvilke muligheter og hvilket ansvar skolebiblioteket har som arena for læring og lesestimulering, og til tross for at kollegaene mine er fornøyde med den jobben jeg gjør, kjenner jeg stadig på følelsen av å ikke strekke til. Jeg burde nok bli flinkere til å bruke tida jeg har til rådighet mer effektivt og målretta. Samtidig henger dette punktet sammen med det jeg betrakter som de to hovedområdene for potensiell utvikling, og som det i større grad enn rammefaktorene jeg har nevnt over forhåpentligvis går an å gjøre noe med: å integrere skolebiblioteket i den pedagogiske virksomheten og å øke min kompetanse.
Slik jeg oppfatter det, har biblioteket ved Grong Vgs. først og fremst vært et sted hvor elevene har gått for å låne bøker, finne fagstoff i bøker eller sitte og jobbe fordi læreren har sendt dem dit. Det finnes med andre ord et enormt potensial for å utvikle en holdning og kultur for å betrakte biblioteket som en lærings- og lesestimuleringsarena, integrert i den pedagogiske virksomheten ved skolen. Jeg ønsker at biblioteket skal fylles med aktiviteter som høytlesing, bokprat, elevutstillinger og bookface-konkurranser, for å nevne noen. Jeg ønsker å opprette gode rutiner for samarbeid med lærerne, med felles planlegging og oppfølging av prosjekt og oppgaver, hvor elevene kan få veiledning undervegs i prosessen på biblioteket. Dette gjelder særlig i forbindelse med opplæring i informasjonskompetanse og større oppgaver som f.eks. fordypningsoppgaven i norsk. Jeg ønsker å ha en dialog med ledelsen ved skolen om hva de ønsker at biblioteket skal være og at de anerkjenner hvor viktig denne rollen er gjennom plandokument, føringer og rammer. Jeg ønsker at både ansatte og elever blir invitert til og finner det naturlig å bruke biblioteket både som rom, samling og kompetanse i større grad enn i dag.
Som jeg har vært inne på, er kompetansen min begrensa. Den er usystematisk tilegna gjennom erfaring i denne skolekulturen som jeg har gitt et grovskissert bilde av over. Utilstrekkeligheten jeg kjenner på når det gjelder blant annet tid til rådighet, kompetanse, erfaring og faglig trygghet står hele tida i et motsetningsforhold til ønsket om å være ”på tilbudssida” overfor elever og lærere. Jeg kan jo ikke forvente at de kommer og spør eller krever noe av biblioteket hvis jeg ikke farter rundt på skolen og tilbyr mine tjenester, eller..? Studiet Skolebibliotekkunnskap, som jeg nå har tatt fatt på, vil forhåpentligvis kunne gi meg en faglig forankring og trygghet, og verktøy for å legitimere og argumentere for skolebibliotekets rettmessige plass i skolehverdagen. Både jeg selv, skolen og skolebiblioteket har et stort potensial for utvikling, som kan komme både elever og ansatte til gode.
![]() |
| Utsikten er derimot helt upåklagelig! Foto: Silje H. Løvli |



Hei Silje,
SvarSlettog takk for et langt, velformulert og tankevekkende innlegg. Du reiser en rekke viktige spørsmål, og jeg håper dine medstudenter som kommenterer her kan supplere meg, eller også ta tak i noe av det jeg ikke kommer innom.
Jeg vil gjerne hekte meg på én ting, og det er følelsen av utilstrekkelighet. Det er positivt at du ser på hvilke områder skolebiblioteket kan forbedres, så utfordringen for deg blir kanskje å finne det lille hjørnet der du vil starte, og så prøve å konsentrere deg om det før du går videre? Jeg kan kjenne meg igjen i det ønsket om å forbedre alt på en gang, men det funker jo som kjent ikke.
Som du påpeker, begrenser det deg veldig dersom du skal være en som passer på at det er stille, og det er du jo tydeligvis ganske ukomfortabel med. (Hva med å være en rysjedame istedenfor hysjedame http://rysjedamene.blogspot.no/). Jeg tenker at et skolebibliotek primært er et sosialt rom, ikke en lese- eller leksesal, og at dere så raskt som mulig må få en endring der. Som et kompromiss kan en innarbeide rutine på at det er én fast time om dagen da biblioteket er et såkalt stille bibliotek. Kanskje tidlig om morgenen eller om ettermiddagen? Da henger det skilt på/ved døra med stille time, og biblioteket er reservert for leksearbeid. Resten av tida kan en ikke forvente at det skal være stille. Det kan ikke være enkelteleven som sitter og leser som skal sette rammene for skolebibliotekets aktivitet. Da begynner en fra gal ende, tenker jeg.
Hva med å lage et helt enkelt kalendersystem, og stille krav om at lærere faktisk må booke biblioteket for klassen, ikke bare sende dem dit? Da unngår du forhåpentligvis potensielle kollisjoner og du får kanskje lærerne mer involvert? Føyer de til info om hvilket fag og/eller oppgave, er du i større stand til å ta imot dem på en god måte. Og så bør det vel være noen tider der biblioteket ikke kan bookes. Innarbeider du noen enkle rutiner, kan det være lettere å få til mer omfattende samarbeid seinere, slik som et bedre samarbeid rundt fordypningsoppgaven i norsk. Små steg, Silje! Og hold for all del fast ved den smittende begeistringa, den jeg helt tydelig så på samlinga.
Jeg tenker at du har mye kompetanse allerede, i kraft av at du er utdannet lærer og i kraft at du faktisk har en god del bibliotekerfaring. Hvis ikke hadde du aldri vært istand til å identifisere det potensialet biblioteket deres faktisk har!
Beste hilsen Solbjørg
http://home.uia.no/solbjotn/
Tusen takk for gode, konstruktive ord, Solbjørg! Skal ta med meg dette på vegen.
SlettHeihei! Gjennom dette blogginnlegget fikk jeg et helhetlig inntrykk av hverdagen din som skolebibliotekar. Du beskriver biblioteket "ditt" godt med flotte bilder, i tillegg til tekst. Du fikk også tydelig frem ditt grunnlag og motivasjon for dette studiet. Det er interessant for meg å se bibliotek ved andre skoler. (Jeg er mest vant til barneskolebibliotek). Så koselig med biblioteksskranke og SÅÅ nydelig utsikt! Lykke til videre i studiet! 🙂 Tina Løver
SvarSlettTusen takk for det, og riktig lykke til du også!
SlettDette innlegget inspirerte og opplysa meg, og eg støttar meg til det Tini kommenterer over: For meg, som ikkje har erfaring innan skulebibliotek anna enn som brukar, var det veldig kjekt å lese om kvardagen din, både om utfordringane og det som fungerer godt.
SvarSlettUtfordringa med å implementere skulebiblioteket som ein del av den pedagogiske verksemda på skulen, er den eg kanskje er mest nervøs når eg sjølv skal ut å jobbe i bibliotek. Derfor synes eg det var kjekt at du la ved lenke til facebook-gruppa for skulebibliotekarar. Trur det er viktig å ikkje føle seg åleine om å tru på biblioteket sitt potensiale, og ha ein plass å dele og hente idear.
Som eit første steg i arbeidet med å synleggjere biblioteket som ein stad for læring har eg ein ide om å sette boktraller i klasseromma i forbindelse med prosjektarbeid. Då blir litteraturen lett tilgjengeleg og det blir tydeleg at biblioteket og bibliotekaren har noko å tilby til undervisninga.
Lykke til vidare i studiet og i arbeidet som skulebibliotekar!
Takk for fin kommentar! Må understreke at det er en fantastisk jobb, og at man stort sett ikke rekker å tenke så mye på det som er negativt. Lykke til du også :-)
SlettTakk for fin kommentar! Må understreke at det er en fantastisk jobb, og at man stort sett ikke rekker å tenke så mye på det som er negativt. Lykke til du også :-)
SlettTakk for god hjelp og meget godt utført arbeid på biblioteket vårt
SvarSlett