Oppgave 1: Kom igjen, Kåre!

Kåre, en kjenning av meg, som nettopp har fått seg jobb som bibliotekar ved en videregående skole, tok nylig kontakt for å drøfte hylleoppstillinga ved biblioteket. Han vurderer å endre dagens organisering, hvor alle dokumentene, uavhengig av materialtype eller sjanger, står oppstilt etter innkjøpsdato. Jeg ble rimelig overraska over at et bibliotek kan være organisert på denne måten i 2016. Tradisjonelt er materialtyper atskilte, og bøkene stilt opp etter to systemer: Skjønnlitteraturen står alfabetisk etter forfatternavn og faglitteraturen etter Dewey-nummer (Hoel, Rafste & Sætre 2008). Jeg forstår at dette er noe han har behov for å tenke igjennom og diskutere med noen. Det er en svært krevende jobb å skulle snu opp ned på et helt bibliotek! Samtidig finner jeg få gode grunner til hvorfor han ikke bare burde hoppe i det…

Bibliotekbrukere er forskjellige. Noen bryr seg på forhånd lite om hva som blir fangsten etter et bibliotekbesøk, og for dem er bibliotekets ”båssetting” mindre vesentlig. For noen, og særlig barn, vil Dewey-systemet og andre biblioteknerdete ordninger gi liten mening. Mange lånere jeg møter vil ha ”det nyeste”, på bakgrunn av medieomtale, trender eller boksluking. Disse lånerne vil kanskje kunne ta til takke med Kåres hylleoppstilling, hvor alle de innbydende nyhetene blir stående synlig, helt fremst. Imidlertid vil man uansett kunne synliggjøre nyhetene og lage spennende utstillinger som fanger lånernes interesse på tvers av klassifikasjon og alfabetisk oppstilling.

Nye bøker er gjerne synlige i biblioteket og står klare til å friste lånerne, uansett hylleoppstilling.
Foto: Silje Hindrum Løvli

Ei oppstilling etter innkjøpsdato vil gi et historisk perspektiv på samlinga; den blir ei tidslinje, fra gammelt til nytt. Dette kan være interessant i seg selv, og særlig hvis man er ute etter noe som er kjøpt inn i et gitt år eller vil se hva Kåre bruke de siste budsjettkronene til i 2016. Man kan også tenke seg at det forenkler kasseringsjobben, ved at man årlig kan tømme hylla hvor de eldste dokumentene står. Det er derimot andre kriterier som gjelder når man kasserer, bl.a. utlånsfrekvens, slitasje og relevans, og man kan ikke gå blindt etter innkjøpsdato. Jeg ser også for meg at Kåres system kan gi et bibliotek hvor deler av samlinga framstår som mindre attraktiv for brukerne. At man kjøper inn nye utgaver av eldre bøker bidrar også til at man uansett ikke vil få noen rød, historisk tråd; Ibsen kan like godt havne mellom Harry Potter og Jojo Moyes.

Tidslinje i komprimert kortform (bildet er arrangert!).
Foto: Silje Hindrum Løvli

Kåre slipper i dag å spekulere på hvilken hylleplass han skal gi dokumentene; alt går rett inn i en helhet etter nummer og dato. Å holde oversikt med ei slik hylleoppstilling krever tydelig merking og en ryddig katalog hvor dokumentene er indekserte, klassifiserte og tildelt emneord. Selv om Kåre mestrer systemet, vil det kunne by på store utfordringer for lånerne. Mange er jo nettopp ute etter noe spesielt, noe av en bestemt forfatter, om et emne eller i en sjanger, og forventer å finne det de søker på hylla. 

Det er noe med Kåres system som får meg til å tenke på forgangne tider, hvor skolebiblioteket var et nedstøvet arkiv i hendene på en allmektig lagerbestyrer som førte en kronologisk protokoll i bokform over besetninga. Det hører mer heime i ei tid hvor biblioteket var lukka og utilgjengelig for brukerne, og hvor bibliotekaren henta ut bøker etter etterspørsel og beste evne (Broughton 2004). Samtidig kan man anta at sjanger, emne og alfabetet var viktige ordningsprinsipp både for katalog og hylleoppstilling allerede i antikken, ved det makeløse Alexandria-biblioteket (Hegna 2002). Fra leirtavler via trykte kataloger og kortkataloger til dagens IKT-baserte systemer, har man søkt etter optimale løsninger for å organisere kunnskap i samsvar med dokumentmengde og tilgjengelig teknologi (ibid.). I dag forventer bibliotekbrukere å kunne bevege seg fritt rundt og titte etter fristende bøker på egen hand. Dette krever at samlinga er organisert på en måte som er tydelig og forståelig for brukerne, noe som siden slutten av 1800-tallet gjerne har betydd oppstilling etter emne (Broughton 2004). Med den teknologien Kåre har til rådighet i et moderne bibliotek, burde han søke å skape et samsvar mellom mulighetene katalogen gir og hylleoppstillinga, og mellom hylleoppstillinga og lånernes behov.  

I følge Cutter (Bowman 2008) skal en bibliotekkatalog vise hva biblioteket har av en gitt forfatter, om et gitt emne, i et gitt format eller sjanger, og hjelpe brukerne i valg av bok basert på utgave og karakter eller type bok. Så lenge brukerne hovedsakelig forholder seg til den fysiske samlinga og ikke webkatalogen, mener jeg hylleoppstillinga i størst mulig grad burde speile Cutters mål ved at like dokumenter grupperes sammen. Dette handler om gjenfinning og brukervennlighet, og ikke minst lånerens forventninger til hvordan et bibliotek er organisert. Lånere som ønsker noe om et bestemt emne, av en forfatter, i en serie, av en materialtype eller i en sjanger burde gis myndighet og mulighet til å finne fram til de ønsker ut ifra et forståelig og gjenkjennbart system.

Eksempler på hvordan ulike materialtyper og sjangre har fått egne hyller ved Grong Vgs.
Foto: Silje Hindrum Løvli

På bakgrunn av dette vil jeg anbefale Kåre å sette i gang med tidenes omkalfatring, for å få ei hylleoppstilling basert på materialtype, hvor skjønnlitteraturen står alfabetisk etter forfatternavn og faglitteraturen er oppstilt etter Dewey-nummer. Ja, det blir litt av ei onn, men kasser mest mulig først og kom igjen, jo før jo heller. En DVD, ei lydbok, ei fagbok, ei diktsamling, et tidsskrift eller en roman er så vidt forskjellige dokumenter at dagens oppstilling må framstå som et salig kaos for bibliotekbrukerne.  

Først ville jeg ha oppretta hyller etter materialtype, slik at man får egne hyller for f.eks. DVD-er og lydbøker. Når det gjelder skjønnlitteraturen kan det være hensiktsmessig å skille ut noen sjangre, som tegneserier, dikt, noveller og krim, ut ifra ei vurdering av hvilke behov bibliotekbrukerne har. Det vil også være naturlig at elevene finner bøker på engelsk eller spansk på ei egen hylle. Dewey-systemet, hvor faglitteraturen er oppstilt etter fagområder, vil gi en god oversikt over bibliotekets kunnskapsunivers. Tydelig hyllemerking av emner og plakater med oversikt over hovedklassene, vil kunne bidra til å avmystifisere dette tilsynelatende kompliserte systemet. Man kan velge å skille ut noen fag eller emner, eventuelt på tvers av sjanger og materialtype, av hensyn til hva brukerne er best tjent med. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med de ulike studieretningene skolen tilbyr.

Ved Grong Vgs. har vi et unikt sportsfisketilbud, noe som har resultert i ei populær Jakt & Fiske-hylle.
Foto: Silje Hindrum Løvli

Hovedmålet med hylleoppstillinga må være at brukerne lett finner det de søker, og at den bidrar til å skape et godt tilbud til skolens elever og ansatte (Hoel et al. 2008). Ut ifra et brukerperspektiv kan det ikke være slik at det kun er bibliotekaren som har tilgang til nøklene bak systemet og har enerett på gjenfinning. Oppstillinga må være logisk, tydelig og forståelig, og basere seg på et system brukerne kan navigere i på egen hand. Jeg har fortsatt til gode å møte låneren som velger bok etter innkjøpsdato. Lykke til, Kåre!

Litteraturliste

Bowman, J. (2008). Essential cataloguing (With corrections. ed.). London: Facet.

Broughton, V. (2004).  Essential classification London: Facet

Hegna, K. (2002). ”Universell bibliografisk kontroll: Mål, midler, teknologi”. Hentet 26. august 2016 fra http://folk.uio.no/knuthe/dok/kathist/kataloghistorie.pdf

Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.