Et skolebibliotek med potensial..?

Grong videregående skole er en flott arbeidsplass, med et godt arbeidsmiljø og mange dyktige kollegaer. Det er en relativt liten skole, med i underkant av 300 namdalselever fordelt på studiespesialiserende og yrkesfaglige linjer. Jeg ble tilfeldigvis spurt om å steppe inn som skolebibliotekarvikar her for tre år siden, da jeg nettopp hadde fått ei lita stilling ved folkebiblioteket i kommunen. Rektor kunne tilby meg et vikariat på 40% ved skolebiblioteket, og forrige skoleår var mitt første i fast stilling. Egentlig er jeg lærer av utdanning, men jeg rakk aldri å begynne i jobb før jeg ble sugd inn i bibliotekverdenen. Og jeg har funnet ut at det er her jeg ønsker å være.

Meg, i begeistring over ny skranke og nye muligheter. Foto: Sverre Løvli

Blant de positive sidene ved biblioteket, blir jeg først nødt til å trekke fram årets nyvinning: den flunkende nye, funksjonelle fargeklatten av en skranke! Den har erstatta ”buret” jeg og skranken tidligere oppholdt oss i, som dere kan se rester av rammeverket av på bildet over. Jeg merker allerede at denne åpne, inviterende og HMS-vennlige løsningen har en positiv effekt på både meg og elevene; Det er mye lettere å få og å ta kontakt, og terskelen for å spørre meg om hjelp har blitt lavere.

Selve rommet er lyst, luftig og romslig. Det er ganske ryddig og oversiktlig både i selve lokalet og med tanke på gjenfinnbarhet i samlinga. Biblioteket ligger på sett og vis bak ”hjertet i bygget”, nemlig kantina, men mange av elevene er innom i forbindelse med pauser eller skolearbeid. De ansatte uttrykker at de er fornøyde med jobben jeg gjør og med den servicen jeg yter. Jeg oppfatter det slik at biblioteket har opparbeida seg et ganske godt renommé ved skolen, og det blir snakka positivt om biblioteket. 

Opplegget for brukeropplæring jeg har kjørt for alle Vg1-klassene de siste årene er noe jeg mener har fungert godt. Her lager jeg ulike poster med oppgaver elevene skal finne svar på i de fysiske rommet og ved bruk av nettsider, deriblant bibliotekets katalog. Jeg veileder undervegs og oppsummerer noen av de viktigste punktene i fellesskap til slutt. Målet er først og fremst at elevene skal bli kjent med hva som finnes av materiell og muligheter, hvordan de kan bruke biblioteket og ikke minst bli mest mulig selvhjulpne, slik at de kan bruke biblioteket i de om lag seksti prosentene av tida hvor de ikke er betjent. 

Det kan til tider oppleves som litt ensomt å være skolebibliotekar i ei lita stilling uten bibliotekarkollegaer ved samme skole. Da er det veldig nyttig å kunne utveksle erfaringer og alle mulige former for tips og råd med likesinnede, slik vi gjør på Facebook-sida ”Skolebibliotekarer i ungdomsskole og videregående skole”. Denne sida har fungert svært godt som nettverksbyggende støtte, og setter det lille skolebiblioteket ved Grong Vgs. inn i en større sammenheng med fokus på samarbeid og utvikling. 

Som mer eller mindre selvlært skolebibliotekar har jeg med tida blitt mer og mer bevisst på hva som kunne ha fungert bedre og at det finnes rom for forbedringer, og forhåpentligvis stort potensial for utvikling, på de fleste områdene ved skolebibliotekets virksomhet. I en hektisk hverdag ender jeg gjerne opp med å fokusere mest på det som helst skulle ha vært annerledes, og det er derfor litt utfordrende å skulle plukke ut lyspunkt. Utviklingspotensialet ligger i både rammefaktorene og det som kan kalles ”innhold”, og handler hovedsakelig om i hvilken grad biblioteket er integrert i den pedagogiske virksomheten ved skolen.

Et romslig, lyst og trivelig rom. Foto: Silje H. Løvli

Rammefaktorene er det sannsynligvis lite å gjøre med, men jeg nevner noen av dem likevel, siden jeg mener de har stor begrensende innvirkning på handlingsrommet for daglig drift og utvikling. De onde tvillingene budsjett og innkjøp lar jeg stå ukommenterte, ved nærmere ettertanke. Beliggenheten, i ”bakevja” i en slags forlengelse av kantina, fører nok til mer pauserelatert trivsel enn læring for elevene, og relativt lite kontakt mellom meg og lærere, som har arbeidsplassene sine i motsatt ende av bygget. Skolen mangler en stille lesesal, og biblioteket skal derfor fungere som et slags stillerom, med meg som ”hysjedame”. Ja, det kan være godt med arbeidsro, men denne rollen begynner nok å bli litt avleggs i et moderne, aktivt bibliotek. For eksempel måtte klassen som i forrige uke så etter ei trivelig ramme for trening i høytlesing dessverre forbli på klasserommet sitt, siden det satt noen og leste lekser på biblioteket.

Det er dessverre begrensa hva man rekker over som eneste bibliotekansatt i ei 40%-stilling, både når det gjelder samarbeid med lærere og gjennomføring av lese- og læringsaktiviteter. Etter hvert som jeg har fått mer innsikt i hvilke muligheter og hvilket ansvar skolebiblioteket har som arena for læring og lesestimulering, og til tross for at kollegaene mine er fornøyde med den jobben jeg gjør, kjenner jeg stadig på følelsen av å ikke strekke til. Jeg burde nok bli flinkere til å bruke tida jeg har til rådighet mer effektivt og målretta. Samtidig henger dette punktet sammen med det jeg betrakter som de to hovedområdene for potensiell utvikling, og som det i større grad enn rammefaktorene jeg har nevnt over forhåpentligvis går an å gjøre noe med: å integrere skolebiblioteket i den pedagogiske virksomheten og å øke min kompetanse.

Slik jeg oppfatter det, har biblioteket ved Grong Vgs. først og fremst vært et sted hvor elevene har gått for å låne bøker, finne fagstoff i bøker eller sitte og jobbe fordi læreren har sendt dem dit. Det finnes med andre ord et enormt potensial for å utvikle en holdning og kultur for å betrakte biblioteket som en lærings- og lesestimuleringsarena, integrert i den pedagogiske virksomheten ved skolen. Jeg ønsker at biblioteket skal fylles med aktiviteter som høytlesing, bokprat, elevutstillinger og bookface-konkurranser, for å nevne noen. Jeg ønsker å opprette gode rutiner for samarbeid med lærerne, med felles planlegging og oppfølging av prosjekt og oppgaver, hvor elevene kan få veiledning undervegs i prosessen på biblioteket. Dette gjelder særlig i forbindelse med opplæring i informasjonskompetanse og større oppgaver som f.eks. fordypningsoppgaven i norsk. Jeg ønsker å ha en dialog med ledelsen ved skolen om hva de ønsker at biblioteket skal være og at de anerkjenner hvor viktig denne rollen er gjennom plandokument, føringer og rammer. Jeg ønsker at både ansatte og elever blir invitert til og finner det naturlig å bruke biblioteket både som rom, samling og kompetanse i større grad enn i dag. 

Som jeg har vært inne på, er kompetansen min begrensa. Den er usystematisk tilegna gjennom erfaring i denne skolekulturen som jeg har gitt et grovskissert bilde av over. Utilstrekkeligheten jeg kjenner på når det gjelder blant annet tid til rådighet, kompetanse, erfaring og faglig trygghet står hele tida i et motsetningsforhold til ønsket om å være ”på tilbudssida” overfor elever og lærere. Jeg kan jo ikke forvente at de kommer og spør eller krever noe av biblioteket hvis jeg ikke farter rundt på skolen og tilbyr mine tjenester, eller..? Studiet Skolebibliotekkunnskap, som jeg nå har tatt fatt på, vil forhåpentligvis kunne gi meg en faglig forankring og trygghet, og verktøy for å legitimere og argumentere for skolebibliotekets rettmessige plass i skolehverdagen. Både jeg selv, skolen og skolebiblioteket har et stort potensial for utvikling, som kan komme både elever og ansatte til gode.

Utsikten er derimot helt upåklagelig! Foto: Silje H. Løvli